Et skjermbilde er et spor, ikke hele historien

Et skjermbilde er blitt den raskeste måten å vinne en diskusjon på nettet. «Her er beviset», skriver noen, og legger ved et utsnitt av en post eller samtale. Bildet kan være ekte. Likevel kan konklusjonen være feil.

Innvendingen er ikke at vi skal slutte å ta vare på skjermbilder. De kan dokumentere innhold som senere slettes. Problemet oppstår når vi behandler et avgrenset bilde som om det samtidig bekrefter avsenderen, hele sammenhengen og vår tolkning av den.

Tre ulike spørsmål skjules i ordet «bevis»

Før et skjermbilde deles som dokumentasjon, bør vi skille mellom tre påstander:

1. Er bildet autentisk? Er det hentet fra den kontoen eller siden det utgir seg for å vise? Et bilde av et grensesnitt er ikke det samme som en kontrollerbar lenke til originalen.
2. Er utsnittet representativt? Hva kom før og etter? Et korrekt sitat kan få en annen betydning når svaret, forbeholdet eller tidspunktet er skåret bort.
3. Støtter det konklusjonen? Selv et ekte, komplett innlegg beviser ikke nødvendigvis det større motivet eller mønsteret som den som deler bildet hevder å se.

Dette er en praktisk redaksjonell tredeling, ikke en offisiell sjekkliste. Den gjør det mulig å være kritisk uten å avvise alt vi ikke umiddelbart kan bekrefte.

Et konstruert eksempel

Tenk deg en diskusjonstråd der en deltaker skriver: «Dette er en dårlig idé.» Et skjermbilde med bare den setningen kan se ut som en avvisning av hele prosjektet. I den fulle tråden kan setningen vise til ett bestemt forslag, mens samme deltaker støtter hovedmålet og foreslår en annen løsning. Det korte sitatet er riktig. Påstanden om hva personen mener, er likevel misvisende.

Eksemplet er oppdiktet. Det viser hvorfor spørsmålet «er dette ekte?» ikke er nok. Vi må også spørre «hva er utelatt?» og «hva følger faktisk av det vi ser?».

Ikke kall usikkerhet for motbevis

Et innlegg kan ha blitt slettet. En konto kan være privat. Noen ganger finnes bare et skjermbilde igjen. Da kan bildet fortsatt være et viktig spor, blant annet når noen vil dokumentere trusler eller trakassering. Men usikkerheten må beskrives presist: «Jeg har dette bildet, men kan ikke lenger kontrollere originalposten» er redeligere enn både «dette beviser alt» og «dette er sikkert falskt».

Medietilsynet anbefaler å stoppe, tenke og sjekke før man deler, og minner om at bilder kan tas ut av sin sammenheng. Det rådet gjelder ikke bare oppdiktede nyhetssaker. Det er også nyttig når vi deler ekte, men ufullstendige utsnitt.

En enkel publiseringsregel

Den som bruker et skjermbilde til å fremme en påstand, bør gjøre kontrollen lettere for andre. Legg ved lenke til originalen når den finnes. Oppgi dato og hvilken del av en samtale bildet viser. Skriv hva du selv har kontrollert, og hva du bare antar. Hvis originalen ikke er tilgjengelig, si det tydelig.

Det tar litt lengre tid enn å poste et bilde med en bastant bildetekst. Det er nettopp poenget. Medietilsynet skiller mellom feilinformasjon og bevisst villedende desinformasjon. Vi trenger ikke vite hvilket motiv en avsender hadde for å hindre at vårt eget innlegg sprer en misvisende tolkning.

Skjermbildet er et spor. Den gode diskusjonen begynner når vi viser hvordan vi kom fra sporet til konklusjonen. Det samme kravet om etterprøvbare påstander ligger bak vår kommentar om fakta fremfor slagord i innvandringsdebatten; prinsippet gjelder uansett hvilket standpunkt vi selv har.