Religionsfrihet må ikke bli et skjold for sosial kontroll

Meningsinnlegg av Franch Hagerup.

Norge er et lite land med enorme økonomiske ressurser. Vi må få lov til å mene at vi må være på vakt mot religiøse miljøer som ønsker å bruke religionsfriheten til å fremme religiøse regler, påvirke barn gjennom koranskoler og på sikt utfordre det norske demokratiet. Dette er et viktig politisk tema. Den skarpeste argumentasjonen er å rette søkelyset mot islamistisk ideologi, religiøs indoktrinering, sosial kontroll og risikoen for at parallelle samfunn vokser fram. Samtidig er det viktig å skille mellom muslimer som enkeltmennesker og muslimer som aktivt ønsker å begrense andres frihet. Tro alene beviser ikke at noen har slike hensikter. Men uansett må Norge våkne før det er for sent og særlig om religionsfriheten risikerer å bli brukt til å utfordre våre egne verdier.

Vi har friheter som generasjoner før oss har kjempet fram. Men dette kan gjøre oss sårbare dersom politikere tror at gode intensjoner alene er nok til å beskytte samfunnet. Vi har råd til å hjelpe mennesker, men har vi en innvandringspolitikk som tar høyde for hva som kan skje dersom integreringen mislykkes og særlig om lukkede miljøer utvikler normer som står i konflikt med norsk lov. Dette spørsmålet må politikere og særlig APE partiet våge å stille.

Det er fullt mulig å møte muslimske innvandrere som er gode naboer, dyktige arbeidstakere og omsorgsfulle foreldre. Det må vi anerkjenne. Men det er ingen grunn til å være naive overfor islamistiske bevegelser som ønsker å gjøre religion til et politisk maktmiddel.

Problemet oppstår når religiøse ledere eller organisasjoner ikke nøyer seg med å praktisere sin tro, men ønsker å bestemme hvordan andre de skal leve, hvordan kvinner skal kle seg, hvem unge skal gifte seg med og hvilke friheter mennesker skal få lov til å bruke. Et demokrati må aldri være så redd for å bli kalt intolerant at det blir ut av stand til å forsvare sin egen frihet.

Hva skjer i koranskolene, hva lærer barna og hvem kontrollerer undervisningen. Religiøse skoler er ikke automatisk ekstremistiske. Foreldre har rett til å gi barna sine religiøs opplæring, men religionsfriheten kan ikke brukes som skjold for tvang og sosial kontroll.

Et representantforslag fremmet høsten 2026 gjelder forbud mot koranskoler med overnatting og et nytt straffebud mot negativ sosial kontroll. Det gjelder altså ikke et generelt forbud mot all koranundervisning. Per 26. oktober er forslaget til behandling i justiskomiteen, ikke vedtatt. Forslaget viser at bekymringen for barns frihet, isolasjon og religiøst press er en konkret politisk problemstilling. Vi må beskytte Norge før problemene vokser.

Kilde til omtalen av forslaget: Stortinget, Dokument 8:7 S (2026–2027).