Meningsinnlegg av Franch Hagerup.
I årevis har vi fått høre at drivstoffprisen er noe vi ikke kan gjøre noe med. At det er markedet, at det er krig, at det er krise. Markedet, krig og kriser påvirker prisen, men det betyr ikke at politikerne er uten handlingsrom. I Norge reguleres drivstoffprisene av markedskreftene, og avgifter som Stortinget vedtar utgjør en betydelig del av pumpeprisen. Hvor stor andelen er, varierer med produkt, avgiftssats og utsalgspris. Stortinget kan redusere avgiftene, selv om det ikke bestemmer hele pumpeprisen. La oss bruke et forenklet regneeksempel for å vise hvor mye avgiftene kan bety. Hvis produkt, biodrivstoff, frakt og marginer i et regneeksempel utgjør 10–11 kroner per liter før avgifter, kommer særavgifter og merverdiavgift i tillegg. De ordinære 2026-satsene for fossil bensin er 3,77 kroner i veibruksavgift og 3,80 kroner i CO2-avgift per liter, til sammen 7,57 kroner. Biodrivstoffandelen påvirker den faktiske særavgiften. Merverdiavgiften er 25 prosent av prisen før merverdiavgift, også av særavgiftene. Stortinget har bevist at det går an å kutte. 26. mars vedtok et flertall bestående av Høyre, KrF, FrP og Sp å sette veibruksavgiften til null fra 1. april til 1. september. Kuttet reduserte avgiftsbelastningen; den faktiske pumpeprisen var fortsatt avhengig av blant annet innkjøpspris og konkurranse. Norge fastsetter sine egne drivstoffavgifter gjennom Stortinget. Det betyr likevel ikke at alle avgiftsendringer er uten EØS-rettslige rammer: Regjeringen påpekte i mars 2026 at enkelte endringer i CO2-avgiftssystemet måtte vurderes opp mot ESA-godkjenningen. Kjedenes prisbeslutninger og lokal konkurranse påvirker pumpeprisen. Det finnes ikke en fast regel om at mandag formiddag alltid er dyrest og mandag kveld billigst. Den daglige priskrigen kan ikke Stortinget styre, men avgiftene som inngår i prisnivået, dem bestemmer Stortinget. Jeg mener Stortinget bør kutte særavgiftene mer. Med null i veibruksavgift og CO2-avgift, og en pris før merverdiavgift på 10–11 kroner i regneeksemplet, blir prisen 12,50–13,75 kroner med merverdiavgift. Dette er et regneeksempel, ikke en garanti for en bestemt pumpepris. Dette handler ikke om prisen i London. Det handler om viljen og forståelsen til behovet for norske borgere. Når avgiftene utgjør en betydelig del av pumpeprisen, har regjeringen og Stortinget et ansvar for om folk skal ha råd til å kjøre egen bil.
Kilder til faktapresiseringer
