Meningsinnlegg av Franch Hagerup.
Når norske politikere framhever hvor rikt og godt landet vårt er, hører også mennesker utenfor Norge budskapet. Det som hjemme kan oppfattes som nasjonal stolthet og valgkamp, kan ute skape forventninger om et bedre liv. Jeg mener politikerne må ta større ansvar for denne siden av fortellingen om Norge.
Bildet av et rikt land kan fungere som et fyrtårn for mennesker som lever i fattigdom, krig og håpløshet. Sammenligningen med gullrushet i California er en politisk metafor: Et løfte om muligheter kan trekke mennesker mot et sted. Det dokumenterer ikke at norske statsministeres uttalelser har forårsaket innvandringen.
Skryt er ikke en integreringspolitikk
Min kritikk er at begeistringen for velferd, likestilling og humanisme må følges av vilje til å diskutere integrering, kapasitet og kostnader. Et godt omdømme løser ikke spørsmålene om språk, skole, arbeid, trygghet og fellesskap. Disse spørsmålene må kunne stilles uten at debatten avvises som et uttrykk for dårlige hensikter.
Jeg er bekymret for parallelle samfunn og for presset på velferdsstaten. Jeg mener Arbeiderpartiet, som har hatt stor innflytelse over norsk politikk gjennom mange år, må svare tydeligere for den kursen partiet har ført. Henvisninger til hvor godt vi har det, er ikke et svar på bekymringer om hvordan samfunnet skal fungere framover.
Ansvar for kursen videre
For meg er dette et argument for en strengere innvandringspolitikk og for at FrP bør få større innflytelse. Jeg mener partiet må få mulighet til å rydde opp i det jeg ser som følgene av en for lite kritisk politikk. Det er mitt politiske standpunkt.
Når politikere forteller verden om Norges muligheter, bør de også være tydelige om kravene, begrensningene og ansvaret som følger med. Nasjonal stolthet kan ikke erstatte en ærlig diskusjon om utfordringene.
Faktapresisering
Norge er blant landene med høyest menneskelig utvikling i UNDPs indeks. I rapporten fra 2025, med data for 2023, var Norge på delt andreplass. Indeksen er ikke en generell kåring av hvilket land som er best for alle å bo i. SSB skiller mellom blant annet arbeid, familie, flukt og utdanning som innvandringsgrunner. Statistikken gir ikke grunnlag for å beskrive innvandrere som én religiøs gruppe eller tilskrive dem et felles ønske om å bli rike.
