Meningsinnlegg av Franch Hagerup.
Det tradisjonelle Høyre finnes ikke lenger, slik jeg ser det. Det som en gang var et parti for næringsliv, ansvarlighet, lavere skatter og folk som ville bestemme over egen lommebok, er blitt Arbeiderpartiet med blått slips. Arbeiderpartiet light: for liten forskjell i politikken, bare litt penere presentasjon.
Drivstoffsaken viser hvorfor jeg er skuffet, men her må det faktiske hendelsesforløpet være riktig. Høyre var med på å vedta det midlertidige kuttet i veibruksavgiften fra 1. april til 1. september 2026. Forslaget ble fremmet av Ine Eriksen Søreide på vegne av Høyre. Det er derfor ikke riktig å bruke denne avstemningen som bevis for at hun stemte for å øke avgiften.
I august gjorde Høyre samtidig klart at partiet ikke ville videreføre det midlertidige kuttet. Partiets begrunnelse var at krisetiltak ikke skulle bli permanente, og at varige skattekutt skulle prioriteres. Min kritikk gjelder dette politiske valget: For folk som er avhengige av bilen, er ikke en dyr hverdag over bare fordi en midlertidig ordning tar slutt.
I byene og distriktene er det mange som må kjøre langt, noen ganger mange mil, for å komme på jobb. Varetransporten skal fram, og familier må få drivstoffregningen til å passe inn i budsjettet. Jeg mener det borgerlige alternativet burde stå langt tydeligere på deres side.
Hva er poenget med Høyre hvis forskjellen fra Arbeiderpartiet oppleves som for liten i spørsmål som betyr mye for folks økonomi? Partiene er ikke enige om alt, og Høyre foreslår skattekutt. Likevel mener jeg at partiet viser for liten vilje til varig å redusere belastningen på dem som trenger bil.
For meg har Høyre ikke bare mistet kompasset. Det har solgt det for å kjøpe klimakvoter i Brussel. Det er en politisk karakteristikk av retningen jeg mener partiet har tatt. Jeg ønsker et tydeligere alternativ, og her står FrP nærmest mitt syn.
Dessverre mener jeg Høyre har blitt et administrasjonsparti for staten, og i for liten grad et frihetsparti for folket.
Kilder til faktapresiseringer
