Meningsinnlegg av Franch Hagerup.
Støre og Stoltenberg har innprentet inflasjonsfrykt til å bli APE partiets nye religion. Budskapet er alltid det samme. Bruker vi en krone ekstra kommer dommedag, da blir det renteheving og priseksplosjon. For meg minner denne retorikken om gammelt tankegods om statlig kontroll.
Jeg forbinder planøkonomi med statlig kontroll og mistillit til markedet. Etter mitt syn lever noe av denne kontrolltrangen videre hos APE partiet, men nå heter det ansvarlig budsjettdisiplin. Men Støre og Stoltenberg har samme mistenksomhet mot å bruke penger som hjelper folk og de har samme tro på at staten må stramme inn for å beskytte oss. Forskjellen i dag er ikke at fienden er kapitalismen men inflasjonen. Løsningen til disse to er fortsatt kutt og mere kutt.
Støre og Stoltenberg legger etter mitt syn for stor vekt på norsk pengebruk i debatten om inflasjon. Både importerte varer, energi, råvarer og innenlandske forhold påvirker prisveksten. Norges Bank peker også på norske lønns- og kostnadsforhold; det er derfor ikke dekning for å sette en generell andel på over 60 prosent importert prisvekst uten en avgrenset beregning. Oljepris, valutakurs, avgifter og konkurranse kan påvirke drivstoffprisen. Jeg mener det blir feil dersom hensynet til inflasjon brukes som et generelt argument mot bedre finansiering av barnehager og sykehus. Støre advarer mot overoppheting i økonomien, men setter opp samtidig drivstoffavgifter. Dette er direkte inflasjonsdrivende politikk fra APE regjeringen selv, Og deretter kommer de samme ordene – Nå må dere spare. Dette er det samme som å tenne på sitt eget hus og deretter kreve at naboen må slutte å fyre i peisen. Så lenge Støre og Stoltenberg sitter med nøklene til finanspolitikken vil vi få samme oppskrift som er høy rente, dyrt drivstoff, kutt i velferd og ingen investering for framtiden. Det er ikke tilstrekkelig å vise til faren for inflasjon; vi må diskutere hvilke investeringer som faktisk øker kapasiteten i økonomien. I Norge handler det om makt og ideologi. Jeg mener vi har politikere som fortsatt ikke skiller godt nok mellom investering og sløsing. Derfor må Støre og Stoltenberg reise til Bloksberg. Da kan vi få en økonomi som tjener det norske folket.
Kilder til faktapresiseringer
