Hvem jobber egentlig Støre og Stoltenberg for?

Meningsinnlegg av Franch Hagerup.

Hvem jobber egentlig Støre og Stoltenberg for? Jeg synes disse to superkameratene virker mer opptatt av sitt eget politiske apparat enn av hverdagen til arbeidere og pensjonister. Jeg trodde det var befolkningen som skulle bestemme retningen.

Regninger, mat, strøm og drivstoff er blitt en tung belastning. Folk får ikke bedre råd av høy rente på huslånet. Har du for eksempel seks prosent boliglånsrente, merker du det hver måned. Det er ikke en påstand om at alle har samme rente.

Renteansvaret må likevel plasseres riktig: Det er Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet som fastsetter styringsrenten. Den enkelte banken fastsetter boliglånsrenten. Støre og Stoltenberg bestemmer ikke disse rentene direkte, og sentralbanksjefen bestemmer ikke alene.

Høyere rente brukes for å dempe prisveksten. Min innvending er at belastningen på vanlige folks økonomi får for liten plass i debatten. Et rentekutt ville gitt mange låntakere bedre pusterom og kunne gjort investeringer lettere. Det betyr ikke at lavere rente er uten virkninger på etterspørsel og prisvekst.

Moderasjon nederst – godt betalt øverst

Jeg opplever en helt forskjellig virkelighet på toppen og nederst på inntektsstigen. Når pensjonister får noen tusenlapper mer, kan mye forsvinne i dagligvarekassa. Samtidig omtales godtgjøringen på toppen som ansvarlig, mens alle andre må vise moderasjon.

Det er Stortinget som vedtar godtgjøringen, etter forslag fra Stortingets godtgjøringsutvalg. Regjeringen vedtar altså ikke automatisk sitt eget lønnspålegg. Fra 1. mai 2026 er den årlige godtgjøringen 2 234 978 kroner for statsministeren og 1 815 703 kroner for øvrige regjeringsmedlemmer.

Det gjør ikke forskjellen mindre i mine øyne. Folk som har brukt et langt liv på å bygge landet, skal ikke sitte igjen med følelsen av å være et problem i budsjettet.

Samme prosent er ikke samme virkelighet

Et enkelt regnestykke viser poenget. En økning på 4,69 prosent av 250 000 kroner er 11 725 kroner i året. Av 1,7 millioner blir samme prosentsats 79 730 kroner, og av 2,5 millioner blir den 117 250 kroner.

Dette er et regneeksempel med tenkte inntekter og lik prosentsats, ikke en oversikt over årets faktiske lønns- eller pensjonsoppgjør. Men forskjellen i kroner er virkelig nok i regnestykket. Samme prosent betyr svært ulike beløp.

Jeg mener «APE-partiet» har beveget seg bort fra arbeidere og pensjonister og blitt et parti for eliten. Staten prioriterer etter mitt syn for mye annet før den letter hverdagen for dem som kjenner hver eneste regning. Det er denne prioriteringen jeg reagerer på.

Faktagrunnlag: Stortingets oversikt over godtgjøring og Norges Bank om styringsrenten. De politiske vurderingene er forfatterens.