Jesus, undringen og retten til å finne sin egen vei

Personlig refleksjon av Svein Tore.

Da jeg skulle konfirmeres, valgte jeg borgerlig konfirmasjon. Grunnen var ikke en stor filosofisk overbevisning. Som ung gutt syntes jeg ganske enkelt det var litt kleint å skulle stå i kirka i hvit skjorte.

Men reaksjonene i familien gjorde valget større enn det hadde vært for meg. Flere reagerte sterkt. Det plaget meg, og jeg satt igjen med et spørsmål: Hvorfor skulle mitt valg være så vanskelig for andre?

Det spørsmålet har fulgt meg. Tro berører noe personlig. Da burde det også være rom for å nærme seg den på sin egen måte.

Nærmere Jesus, med spørsmålene i behold

Jeg klarer ikke å betrakte Bibelen som en samlet, endelig sannhet. Likevel betyr ikke det at jeg avviser alt som står der. Særlig det jeg leser om Jesus, gir meg mye å tenke på.

Jeg trekkes mot de tidligste kildene, fordi jeg ønsker å komme nærmere mennesket bak fortellingene. Paulus er interessant i den sammenhengen. Han skriver selv i Galaterbrevet at han møtte Jakob, som han omtaler som Herrens bror. Det er en konkret forbindelse til Jesu nærmeste, selv om forbindelsen ikke gjør alt Paulus skrev, sant.

Her må jeg også være ærlig med min egen lesning. Paulus’ forståelse av Jesus er ikke automatisk det samme som Jesu egne ord. Og en tidlig tekst er fortsatt en tekst som må tolkes.

Det som særlig tiltaler meg ved Jesus, er fortellingene og bildene som får meg til å stoppe opp. Jeg finner verdi i å undre meg over hva de betyr, og hva de kan si om hvordan vi møter andre mennesker. Det betyr ikke at alt Jesus tillegges, er åpent eller uten krav. Men det er denne siden ved ham jeg stadig vender tilbake til.

Var han Guds sønn? Var han Gud selv, eller et menneske med en særskilt innsikt? For mange er forskjellen avgjørende. For meg er den ikke avgjørende for verdien jeg finner i budskapet.

Plass til å tro og tvile

Jeg er åpen for at det finnes noe vi kan kalle Gud. Tanken om en kosmisk intelligens er nærliggende for meg, men den er en personlig filosofisk tanke, ikke noe jeg kan legge fram som vitenskapelig bevist. Og selv om Gud finnes, følger det ikke at vi vet hva Gud er, eller hva Gud ønsker av oss.

Derfor trenger jeg rom for spørsmål. Jeg ønsker å kunne lese, tenke, tro og tvile uten å måtte godta en hel forklaringsmodell.

Når jeg tenker tilbake på konfirmasjonen, er det kanskje nettopp dette jeg savnet: friheten til å velge uten at valget skulle bli en skuffelse for andre.

Den friheten ønsker jeg også å gi videre. Jeg kan finne mening hos Jesus og samtidig la spørsmål stå ubesvart. Og jeg kan respektere at andre finner en annen vei enn min.

Illustrasjon: KI-generert for denne artikkelen.